Laila Evjenth

Som nyutdannet 18-åring ble hun beordret til Sulitjelma som telegrafbestyrer...

Navn: Laila Evjenth, Sign: HL
Begynte i Televerket i 1957 på lavere telegrafkurs. Etter endt kurs ble hun beordret til tjeneste på telegraf i Trondheim og videre til Bodø. Foruten 3 år i Mo i Rana har Laila hatt sin arbeidsplass i Bodø, med unntak av 1981/82 hvor hun tok et vikariat som verneleder i Gjøvik. På telegraf og distriktskontoret fra 1964. Etter omorganisering i 1972 ble hun ansatt på telesjefens forkontor. I 1978 ble hun tilsatt som verneleder og fikk verneleder-utdanning. Videre ble det 1 års saksbehandlerkurs i 1986 i Lødingen hvorpå hun ble tilsatt som konsulent ved EDB-tjenesten med administrative gjøremål.
Født: 10.10.1039. Gikk av med ventelønn i 1999 etter 42 års tjeneste.
Status: Godt gift med Sture som også har en lang tjenestetid bak seg i Televerket.

Laila og vakthunden Peik

Spennende oppvekst på Fauske
Etter krigen  flyttet familien inn i ”Søsterhjemmet” på (Falstad) Arsenalet i Nordland, (nu Klungset Leir) hvor faren var beordret som vaktmann i 1945. Denne boligen var moderne med vannklosett og telefon. Boligen var en del av et stort lasarett med topp moderne operasjonssaler/røntgenapparat. Det var tyskerne som bygde det i 1943 og forlot i 1945. Svenske røde kors overtok sykehuset 6.juni 1945 og gjorde en stor innsats for sårede fanger. Der vokste Laila opp vegg i vegg med døende russiske krigsfanger.

Faren fikk ansvaret for en topptrent vakthund,  schæferhunden ”Peik” som det gikk rykter om var rene drapsmaskin og som var livsfarlig for alle!  Men både Laila og hennes søsken var fortrolig med hunden og  hadde den ofte heime.
Laila kan også huske en tysk offiser som tok livet av seg i et lite skur bak Søsterhjemmet. Da det ble kjent, fikk hun forbud mot å gå ut, men som unger flest var hun nysgjerrig og snek seg ut. Hun kunne se støvlende stikke frem fra skuret.
Hun minnes også et besøk av grev Folke Bernadotte med storstilt oppdekning.  Laila og familien trivdes godt og de ble boende i boligen i nesten 10 år og har bare gode minner fra den tiden.

Hun hadde en drøm.
Etter fullført realskole på Fauske hadde Laila bekjente som berettet minnerike historier fra livet til sjøs. Så hun bestemte seg for at telegrafist skulle hun bli!  Seile ut på de 7 hav, tjene gode penger og få oppleve den store verden. Hun troppet opp hos stedets telegrafbestyrer og ba om råd. Nei, han kunne ikke anbefale at en ung pike skulle reise til sjøs. Det var alt for farlig. Så da ble det telegrafkurs i stedet.

Tjenesten som verneleder.
Det var først og fremst administrasjon av vernetjenesten, sekretær for miljøutvalget og kontroll med farlig arbeid ute i felten, spesielt fjelltopptjenesten som ble hennes ansvar . Det ble mange og lange reiser og det kom godt med at Laila var i god form. Det hendte at 3 fjelltopper ble besøkt på en og samme dag.

Spesielle historier.
Som nyutdannet 18-åring ble hun beordret til Sulitjelma som telegrafbestyrer og det uten å ha noen økonomisk utdanning. Ja, hun visste knapt hva et bilag var for noe. Stillingen ga ”status” i bygda og jevngamle skolekamerater kunne hun ikke omgås fordi hun var havnet på ”storkontoret”. Hun fikk heller ikke servering i Folkets Hus, men ble henvist til stedets hotell. Laila ble i jobben de nødvendige 5-6 ukene og var glad for å komme tilbake på telegraf.
På vernelederskolen til NHO i Asker var elevene innkvartert i samme bygning som undervisningen foregikk. For å komme seg ut og inn om kveldene, måtte de ringe vaktmesteren. De fikk utlevert egen nøkkel da en av elevene var høygravid.

KTTL damer

Organisasjonslivet.
Laila kom tidlig inn i organisasjonslivet gjennom sitt medlemskap i KTTL hvor hun har hatt ulike tillitsverv.
Hun tenker tilbake til automatiseringen hvor hun som formann i foreningen måtte delta i nedleggingen av rikstelefonene. Det var en trasig tid. De forsøkte å skaffe annet arbeid på de ulike stedene via kommunene. Det var i hovedsak kvinnelige arbeidstakere som ble berørt. Særavtalen ga noen rettigheter i form av utdanningstilbud og noen fikk tilbud om å flytte til et annet tjenestested. For veldig mange var tilbudene helt uaktuelt grunnet familieforhold.

Pensjonistforeningen Bodø/Salten
På slutten av 1970-tallet var Laila som adm.representant med på å starte foreningen vår sammen med bla Utheim, Meyer Svendsen, Pettersen og personalorganisasjonene. Siden 1999 har hun vært medlem og deltatt aktivt, bla som sekretær, kasserer og i valgkomiteen. Hun har trivdes utrolig godt sammen med hyggelige kolleger og mange av disse er nære venner. Laila skryter av det gode samholdet i foreningen, noe som gjenspeiler seg i den store deltaking på møtene.

Fritidsinteresser
Laila begynte med turn allerede som 7 åring. Dette fortsatte hun med langt opp i voksen alder. Senere ble det mer mosjonsaktivitet med turgåing og skiturer.
Til nå har hytta i Sulis vært mye benyttet både sommer og vinter. Nå blir det stadig tyngre og bære vann og annet frem til hytta, spesielt i snørike vintere.
Laila og Sture har relativt nylig flyttet inn i ny moderne leilighet og satser på økt reiseaktivitet. Bla står en 3 ukers tur til USA på programmet i nær fremtid og de rekker knapt å komme hjem før de drar med foreningen på tur til Portugal.
Og så har de fortsatt campingvogna stående på Rognan.
Sluttord
Laila er stolt av den jobben hun har hatt i Televerket/Telenor og takker gode kolleger for gode samarbeidsforhold som er grunnlaget for god trivsel.
I Televerket/Telenor/Bodø Teleområde hadde vi en unik kultur sammen, tok vare på hverandre og dette har vi lyktes med å ta med inn i foreningen vår. Laila står fortsatt på som aktivt medlem i styret.

22.4.2015/Akd

Noen bilder fra Lailas yrkes- og reiseliv. (Klikk på bildene for større format.)