Medlemsmøtet 10 oktober

Per Edgar Kokkvold fortalte først om Winston Churchill, og deretter snakket han om Norsk presse, er den virkelig så dårlig som sitt rykte.

Kokkvold  presenterte seg selv som en verdikonservativ sosialdemokrat som er like gammel som Donald Trump, men adskillig klokere.

Churchill

Winston Leonard Spencer Churchill ble født 30.november 1874 på Blendheim Palace.

Han tilbragte store deler av barndommen på kostskole. Han følte seg ofte ensom og oversett av sin far, som han mente favoriserte broren Randolph.

Churchill tok utdannelsen på krigsskolen Sandhurst, og ble senere stasjonert i India.

Han var samtidig krigskorrespondent og skrev for The Pioneer og The Daily Telegraph mot svært god betaling.

Etter hvert kom han tilbake til England og gikk inn i politikken. Han ble imidlertid sett på som en bråkmaker og politisk outsider som ingen ville samarbeide med, men han hadde sin lille klikk av tilhengere. Ingen hørte på ham da han advarte mot Tyskland og krigen som ville komme.

I mai 1940 ble han bedt om å bli statsminister. Da var han 66 år gammel.

I de mørke krigsårene ble hans taler viktige for å holde motet oppe.

Churchill var statsminister i 10 år til sammen. Han var minister i 30 år, blant annet var han innenriksminister og marineminister. Han var også en habil kunstmaler og malte over 500 malerier.

Han fikk Nobelprisen i litteratur i 1953, men fikk aldri Fredsprisen.

Det blir sagt om Churchill at han var en mann for folket, men aldri en mann av folket.

Pressen

Pressen skal avdekke kritikkverdige forhold. Den skal legge vekt på saklighet, omtanke, integritet, verdighet og være politisk uavhengig.

Den skal avdekke falske nyheter, rykter, konspirasjon og løgn.

Pressen må være fri fra de den skal overvåke, og formidle sannheten.

Den må sette kritisk blikk på seg selv. Pressen er blitt beskyldt for å være arrogant, og det er ikke noe nytt fenomen at pressefolk er dårlig ansett. Bjørnson, Vinje, Hamsun og mange andre kritiserte datidens presse i til dels sterke ordelag.

I 40- 50- og 60- årene var det mange forbindelser mellom politikk og pressen. Partipressen er død, og bør ikke gjenoppstå.

Pressen har blitt bedre til å avdekke  politisk maktmisbruk nå enn tidligere.