Litt om mine dager i Televerket

Tidligere leder i Telepensjonistenes forening Oslo, Dagfinn Husmo, tar oss med på en mimretur om Televerket i "gamle dager": Her forteller han om sine første år i Televerket, fra starten som telegrambud i 1957, via budsjåfør til ansatt i Vakten, alt i og omkring Kongensgt. 21.

OSL-Styret_Dagfinn Husmo
Dagfinn Husmo

Leste i TelePensjonisten nr.1/06 at de var ute etter gamle televerkere for å få fram sider av den hverdagslige telehistorien. Det er sikkert mange her i dag som husker tilbake fra den tiden.      Tenkte at vi kunne mimre litt sammen.

Odd Grann snakket sist om byoriginaler. Vi som arbeidet i Telekvartalet hadde Liv Nortvett (Blåklokke). Det var et TV-program om hennes oppvekst, tror det var i Dokument 2.
Husker dere høsten ’57? Det var en spesiell høst. Kong Håkon døde (21. september) Mener også at det var da Rocken kom til Norge med Bill Haley, det ble opptøyer utenfor Sentrum Kino, . . . og jeg begynte i Televerket.

Jeg startet med å gå med telegrammer, som så mange andre på den tiden. Det var jo så sikkert å arbeide i Staten, like sikkert som banken i henhold til min far.  Vi vet jo i dag hvor sikkert det ble.
Jeg begynte i Kongensgt. 21, inngang Nedre Slottsgt.. Det var mange av oss. Noen hadde akkord, det var de som gikk i Sentrum, (det var jo mange som ikke hadde telefon på den tiden) vi andre fikk klippekort på trikken hvis vi skulle to holdeplasser, eller mer.  Det var mange som ikke brukte disse, de ble spart til vi fikk et kort, som vi byttet i penger i Kirkeristen (Sporveien hadde salg av kort der).
Husker spesielt en som var veldig rask, vi var sinker i forhold til han. Men det varte ikke lenge før vi fikk beskjed om hvorfor: Han kastet gratulasjonstelegrammene, og skrev at han hadde lagt de i postkassen (vi kunne gjøre det, hvis det ikke var noen hjemme ).
Det var mye som var annerledes den gang. Vi hadde en som kun gikk med telegrammer til Posthuset og Oslo Østbanestasjon (dette var egen stilling mener jeg og huske), det var de som skulle sendes ut av Oslo. Dette gikk bra helt til han sluttet, og det kom en ny. På hans første tur kom han ikke tilbake, alle lurte hvor han var blitt av. Så kommer en telefon fra Lillestrøm. Han hadde ikke skjønt at telegrammene skulle leveres på Oslo Østbanestasjon, han reiste for å levere dem i Lillestrøm, og nå hadde han ikke penger til å reise tilbake til Oslo. Bra at det stod Lillestrøm og ikke Tromsø på telegrammet.

Televerket var rause den gang. Vi som gikk med telegrammer kunne få låne regn-cape (sort sådan). Også sykkel hadde de til utlån for dem som ville. Jammen var de spandable.
Det var litt annen arbeidstid også. Vi som gikk med telegrammer arbeidet på deltid, formiddag og kveld, også lørdag og  søndag. Vi hadde også de som arbeidet bare lørdag og søndag, det var (såkalte) husmødre og skoleelever. Flere av de sistnevnte ble senere kjent på andre vis, både innen politikken, og andre ting. En av dem har jeg sett på TV flere ganger.

Hver 5. lørdags formiddag hadde vi fri, og på alle søndager. Så det ble ikke mange frihelger.
Det hendte at vi reiste på hyttetur til Nittedal, Norsk Tele Tjeneste Forbund (NTTF ) Avd.3. hadde hytter der (Ålsbu, som jeg mener det het). Vi tok buss fra Oslo kl. 15.00 til Glitre Sanatorium og ca. 1 time å gå før vi var fremme på hytta. Så var det å fyre opp og spise litt før det ble noe å kose seg med utover kvelden. Neste dag ble det bare å rydde og pakke, så var den helgen gått. Tror ikke det er mange som hadde gjort dette i dag.

Terje Oppsand arbeidet i Utskriften, som telegramavdelingen het. Han var en aktiv fagforeningsmann, vi hadde ikke arbeidet lenge før Terje var der og mente at nå fikk vi melde oss inn. Og bra var det, jeg mener foreningen gjorde mye for oss.
1. mai gikk vi i tog fra Kongensgt. til Youngstorget. Terje holdt en appell før vi gikk. Det var Kampen Janitsjar som spilte, Øystein Martinsen ordnet med det. Vi hadde egen fane, det var de med uniform som bar denne. Husker at en av de som skulle bære dusken ikke kom, og jeg måtte bære. Uniform hadde jeg ikke, fikk låne en lue som var altfor stor, så jeg hadde litt problem da luen stadig gled ned og stengte for utsikten.

Våren ’58 begynte jeg som internbud. Skulle jobbe under Harry Anskard, han kjente vel dere som jobbet i Kongensgt. den gang? Han solgte bøker for Bredrup i Pilestredet. Hente post fra postboks til Oslo Telefonanlegg og Televerket Oslo Distrikt. Oslo Telefonanlegg var grei, det var bare å levere på forværelset til distriktsdirektør Wilfred Eigeland. Den andre måtte jeg fordele i Kongensgt. 21. Telegrafdirektør Larsen satt i 3 etg. Telegrafstyret, som det het den gang.

Min første tur alene gjennom Rikstelefonen gikk ikke så bra. Det satt så mange søte og pene jenter der, det var jo så mye og se på, at jeg klarte å miste posten utover gulvet. Gjett om det var en som var flau. Fikk jo hjelp til å ta den opp, men da ble jeg jo enda flauere – var jo bare 15  år.
Når vi er inne på Rikstelefonen, husker dere at den gang var det ikke noe air condition? Nei vi hadde egen luftepike (dette mener jeg også var egen stilling) som åpnet vinduene til bestemte tider. Husker at de som satt på Rikstelefonen fortalte at de måtte spørre om lov til å gå på do. Det var ikke bestandig man fikk lov med en gang, måtte vente til den som var gått ut kom tilbake. Det var tider det.  Dette kan jo dere som arbeidet der fortelle mye mer om.

Det var nok noen som var veldig opptatt av tittel den gang. Husker jeg skulle levere et brev til Vaktmester Hansen. Han grep tak i øret mitt, og var veldig sint, for på brevet stod det vaktmester Hansen. Han sa at han var FORMANN og ikke vaktmester. Jeg sa jo at det ikke var jeg som hadde skrevet det, men det hjalp lite.

Bestyrer Iversen, som var sjef på Rikstelefon den gang, var i mine øyne litt spesiell. Vi hadde eget lønningskontor med fru Eng som sjef. Husker hun ringte til Iversen og bad han komme og hente lønnen sin. De skulle ha kvartalsoppgjør, og han hadde ikke hentet lønn på 2 måneder. Han måtte jo tjene godt da ???  Det var jo så greit med eget lønningskontor, man kunne hente forskudd på lønn utenom tidene. Men det var jo dem som ble skuffet når lønningsdagen kom, det var jo nesten ingen penger igjen. Apropos lønningskontor, husker det ble nedlagt, og vi måtte velge bank. Tenk, vi måtte betale for å ta ut vår egen lønn, det var ikke alle enige i.

Jeg gikk også på kurs i Kirkegt 9, Teleskolen som det het den gang. Kontorsjef Aspås skulle lære oss litt om Televerket. Det jeg mener å huske best er at vi hadde krav på lønn til vi fikk ny jobb, eller inntil 6 mnd., hvis det ble innskrenkning. Dette skulle vært i dag.
Jeg nærmet meg 17 år, og hadde lyst til å bli sjåfør i utskriften. Altså kjøre ut Telegrammer. Montørkurset kunne jeg glemme, da min eldre bror Erling var lærer der. Følte at det kunne by på problemer.
Harry Anskar sa jeg måtte søke selv om jeg ikke var fylt 17 år. Det tok lang tid før de fikk bestemt seg, sa han, og han fikk rett. Jeg fikk jobben.

17 1/2 år gammel begynte jeg på Televerkets bilverksted i Lørenvangen. Måtte vite litt om biler før jeg kunne begynne å kjøre. Televerket betalte sertifikatet. (Det er en historie for seg).
Jeg var den første som hadde fått sjåførjobb før militærtjenesten var avtjent, så jeg ble fulgt med lupe. Frk. Brun var sjef for Utskriften, også sjåførene. Hun fulgte med oss, og vi ble innkalt til henne når vi hadde kollidert. Vi fikk da spørsmål om hvorfor vi ikke hadde kjørt en annen gate, så hadde ikke det skjedd noe. Stakkar, hun hadde selv tatt 30 timer til førerkort da sjåførlæreren sa at hun aldri ville klare det. Og det skulle vi straffes for.

Televerket var selvassurandør, så det var forbudt å ha noen med i bilen, noe vi ikke fulgte bestandig Det var så mange av de som gikk med telegrammer som ville sitte på. Når Sporveien streiket DA FIKK VI LOV til å ta med bilen hjem om kvelden, slik at vi kunne fylle opp bilen neste dag med arbeidskollegaer. Som dere sikkert husker var det ikke bare gutter som arbeidet der, så det var mye som kunne hende ute på tur. Skal jo innrømme at det ikke var bare ansatte vi hadde med oss heller . . . Da leverte de telegrammene, og vi bare kjørte.
Jeg hadde med meg en i bilen, det hadde frk. Brun sett. Jeg ble innkalt, dette var like før jul med mørke kvelder, så jeg klarte å komme unna med å si at det var en sekk poteter jeg hadde, den sto i baksetet. Vi kjørte jo WW Boble, så det var jo ikke mye plass.
Det var ikke noe kjøling i bilene, så det kunne bli varme dager i bilen på det varmeste. Da var det deilig å reise til en av badeplassene rundt Oslofjorden. Måtte skrive at vi hadde punktert (tok jo litt tid å bytte hjul), vi hadde jo fått en tid før vi reiste. De ble mistenksomme etter hvert, så vi måtte stikke hull på reservehjulet og levere det til lapping.

Etter ca. 5 år begynte jeg i Vakta, der det sikkert er flere av dere som kjenner meg fra. Det var en tøff tid, arrestasjon av narkomane, truet med kniv og nesten slått ned. Ja, det var tøffe tider.
Vi hadde jo Publikumshallen som mange brukte som varmestue, det var ikke like lett bestandig å få ut disse. Var ikke noe gøy å stå ute i Prinsengt. og holde en voksen dame som var tatt på fersken for tyveri inn mot veggen mens jeg venter på Politiet, og hun skriker at jeg voldtar henne. Dette var en fredags kveld med mye folk i gatene, var glad da jeg så politiet kom i den grønne Maja.

En søndag jeg hadde vakt gikk jeg som vanlig opp i publikumshallen for å se om det var noen som bare ville bruke det som varmestue. Dette var vinters tid, og jeg fant en som satt og sov. Mannen var pent kledd, så dette var ingen uteligger. Når jeg vekket ham, så han ut som et stort spørsmålstegn. Skjønte det var noe han lurte på. Til slutt kom det: Han lurte på hvor han var, det siste han husket var at han var i Trondheim i utdrikkingslag. Når jeg sa han var i Oslo, trodde han jeg fleipet, så jeg måtte overbevise han før han trodde meg. Syntes jeg måtte ta han med ned i Vakten og spandere kaffe.

Som kanskje flere av dere husker hadde vi en brann i Huset i slutten av 60- eller begynnelsen av 70-tallet. Dette var før vi fikk brannsentral i Vakten. På den tiden sto det en melder i trappen (en slik rød melder med ”Knus glasset, vent på Brannvesenet”). Denne var til reparasjon da alarmen gikk, jeg prøvde å ringe Brannvesenet, men fikk ingen summetone. Husket da at det var melder i Kongensgt. 10 eller 12, løp dit og knuste glasset, løp opp igjen til 21 for å vente. Da brannbilen kom, stilte jeg meg midt i gaten for å stoppe den, men den ville ikke stoppe, den skulle jo til melderen. Men jeg flyttet meg ikke, var jo også i full uniform, så den stoppet til slutt. Det brant i en sjakt som gikk fra kjeller til 5 etg. Rikstelefonen. Men det gikk bra, de fikk slukket. Det var nifst at det skulle bli brann den korte tiden vi var uten alarm.

Men det skjedde litt artige ting også, som da jeg var en tur i garasjen vår. Der sto en av våre lastebiler (en slik telemontørene brukte, med stige på taket) fast i oppkjørselen, Stativet til stigen hadde satt seg fast i taket. Måtte bruke baufil for å kappe seg løs. Han hadde ikke tenkt over at når han kjørte inn hadde han en stor tung kabelrull på planet, derfor var det klaring til taket da.

På den tiden hadde vi Kantinen i kjelleren. Men vi hadde også frokostservering på taket, der vi fikk kjøpt kaffe og te.  Det husker dere vel?
Så var det en lørdag jeg ble ringt opp fra Kjelleren, og fikk beskjed om at jeg måtte komme ned med en gang, da det spøkte der nede. Trodde de bare tullet, men gikk da ned. Der fikk jeg høre at pianoet spilte (?). Det kom lyder derfra, dette måtte undersøkes. Det viste seg at en rotte hadde kommet seg inn i pianoet, det var den som gikk (løp) der inne, jeg måtte avlive den. Dette var på den tiden da de rev huset over gaten i Toldbugt., der restaurant Signal var.
Det var ikke bare denne rotten som kom til oss den gang, vi traff på dem helt opp i 5 etg.
Det er mange gode minner fra Kantinen også. Det ble jo spilt på dette pianoet titt og ofte, spesielt ved høytidsdager. Vi hadde jo flere musikere som jobbet på Sorteringen. Pianoet ble med opp i den nye Kantina i 7 etg. Men der ble det lite brukt. Det er faktisk det samme som står i Stua i dag.

Til slutt vil jeg fortelle om da vi skulle starte opp Stedstyret, en sammenslåing av alle avdelingene i Norsk Tele Tjeneste Forbund. Vi reiste til feriehjemmet til Stein og Jord som lå i Enebakk. Der møtte:
Avd. 1 Telefonmontørene  (der jobbet det bare hankjønn),
Avd. 2 Rikstelefon  (der jobbet det bare hunkjønn),
Avd. 3 Bud og Betjent-gruppa  (her jobbet det begge kjønn),
Avd. 8 Kontor  (bare hunkjønn),
Avd. 54 Renholdsavdelingen  (bare hunkjønn).
Vi startet opp fredag, men kom ikke så mye nærmere denne dagen. Da vi møttes på lørdag mente noen at vi var kommet et skritt nærmere, da Avd. 1 hadde gått inn i Avd. 8 i løpet av natten, så da så. . . .

Dette var en liten gjennomgang med hva jeg har opplevd  i min tid.. Håper jeg ikke har kjedet dere.
Takk for meg, håper jeg har satt i gang tankene  deres.

Dagfinn Husmo