Høsttur til Savalen

Utsikt over Savalen

Årets fjelltur gikk til Savalen fjellhotell nord i Østerdalen.

19 telepensjonister ble tatt vel imot da vi ankom hotellet.  Lunsjen ventet på oss, og  innkvarteringen gikk greit. Været var perfekt og den flotte naturen lå bare der og ventet på oss.

Hotellet er et gammelt hotell fra 1963 da Sindre Hektoen startet med å anlegge en attraktivt idrettsarena for både skøyte og skiløpere. Hotellet har vært i stadig utvikling, og nå leser vi om videre planer kalt Savalen 2020.

Tvillingene Trond Ola og Per Morten Hektoen driver nå Hotellet og har mange jern i ilden.

Vi følte oss godt ivaretatt og etter å ha sett oss litt rundt, hygget vi oss med  aftensbuffe, god mat og drikke.

Dagen etter opprant i strålende sol og en temperatur som innbød til utfart.

Det var mange stier å velge, og det var tid for å utforske terrenget.

Inger skriver videre:

TRO-        TRO-

Bjørg, Elsbeth, Inger                                                       Bjørg, Elsbeth, Marit Dahlen

Vi var fire godt voksne teledamer som tok turen opp til Savalkletten (953 moh),  Ialle fall to av oss var veldig  glad da vi var på toppen. 

Der var det en utsikt som knapt kan beskrives i ord. Med bl.a. Rondane i syningom. Savalsjøen lå under oss. Den er en ganske stor innsjø med en strandlinje på 47,9km. Lyngen hadde fantastiske høstfarger, det tar jo vi som en selvfølge, men du verden så vakkert. Etter en runde kom vi oss ned til Hotellet og var ganske fornøyd med oss sjøl.

Hotellet har et stort og fint svømmeanlegg med innlagt vannmassasje samt eget spa-anlegg.

Det var mange som benyttet disse tilbudene, og om kveldene var det fin dansemusikk og flere fikk med seg både vals, tango og sving.

Siste kvelden ble det servert Øserdalsbord med mange retter fra område, og det var jo helt nydelig, spesielt med god drikke til.

TRO-       TRO-

Hotellet sett fra sjøen                                                 Elsbeth Midttun, Bjørg Overland, Inger Qvam

TRO-      TRO-

Elsbeth på toppen av Kletten                                    Det flotte desertbordet