Vandring langs Sootkanalen

Vandring langs Sootkanalen

Onsdag 23. august inviterte vi til vandring langs Soot-kanalen. Overraskende mange ville være med, hele 27 personer meldte seg på.
Vi møttes på parkeringsplassen til Eidskog Rådhus kl.11.00 i strålende høstvær, og derfra reiste vi ut til sluse nr. 4, som hadde navnet Sverige.
Med oss som guide hadde vi Sverre Eier som med sin kunnskap om både Soot og hans virke ledet oss opp gjennom slusene. Sverre Eier startet vandringen med å fortelle om Engebret Soot, født 1786, på husmannsplassen Soot under Søndre Mangen i Aurskog. Soot hadde ingen formell utdannelse, men da han var 18 år og gikk i smed- og tømmerlære fattet han interesse for vassdragsutbygging. Han bygde sagbruk og fløterenner, og i 1849 kunne Soot åpne Soot-kanalen som Norges første sluseanlegg. Slusene gjorde at man kunne fløte tømmeret motstrøms og over i Haldenvassdraget. Han ble først møtt med stor skepsis, men Soot hadde en uvanlig selvsikkerhet og motivasjon og beviste at det var mulig. Hans arbeide førte til at skogene i Mangenområdet steg i verdi, fordi transport av tømmer gikk raskere og det ble billigere på denne måten i forhold til hestetransport.
Soot-kanalen følger grovt sett løpet til Skjølåa mellom sjøene Skjervangen og Mortsjølungen, i alt 16 sluser. 600 mann arbeidet i ca. to år med prosjektet. Slusene har navn etter land, kjente personer i tiden og hans barn. For eksempel : Norge, Sverige, Statsråd Stang, Peder Anker og Dines og Caroline Soot. Slusene er i dag forfalne og i ruiner, men to av dem er restaurert. Det er Sverige og Constitusjonen ( sluse nr. 5). Slusene ble faktisk brukt fram til 1930 tallet, når lastebilen tok over.
20. juli 1849 ble åpningsfesten holdt med 2-3000 tilskuere og alle slusene ble døpt og skålt til. Det fortelles at det etter hvert ble et meget lystig lag.
Engebret Soot fikk stor sosial anseelse for sine tekniske ferdigheter, og han forsto at skulle han komme seg frem måtte han være i godt lag med de store tømmerhandlerne. Med sin selvsikkerhet og med å kle seg opp staselig vant han fram.
Sverre Eier trakk også fram et eksempel Soots selvsikkerhet og standhaftighet. Soot var glad i å høre på musikk, og en gang dro han til Christiania for å høre Ole Bull spille. Men Soot nådde ikke fram i tide og konserten var over. Sent på kvelden oppsøkte Soot Ole Bull på hans hotell rom og ba han spille for seg. Og det fortelles (Av Jonas Lie) at Ole, som hadde lagt seg, tok fram sin fele og spilte for en rørt Soot.
Engebret Soot hadde flere barn og noen av dem ble fløtningsdirektører. Soot døde i 1859, ikke spesielt rik, han hadde sans for andre verdier enn pengeformue.
Etter vandringen satt vi vel igjen med en følelse av hvor stort dette arbeidet til Engebret Soot var, litt ydmyke, tatt i betraktning de hjelpemidlene de hadde på den tiden. Ikke minst ble vi nok imponert over personen Soot. Navnet Sootkanalen er ikke lenger bare et begrep for oss, nå vet vi hva som ligger bak.

Etter endt vandring reiste vi tilbake til Eidskog Rådhus sin kantine der vi på forhånd hadde bestilt kaffe, karbonadesmørebrød og kake. Det smakte godt !

Takk for turen, og takk til Sverre Eier som på en kunnskapsrik og rolig måte guidet oss !