REIDUN MARGRETHE OLAISEN                   SIGN: AMAR
Medarbeider på Rikstelefonen i Bodø og på Tonnes
Medarbeider ved Sparebanken, Nordland, Bodø
Født 23.2.1937, Pensjonist fra 1999

Reidun er født og oppvokst i Sulitjelma som var et gruvesamfunn eiet av Sulitjelma Gruber a/s. Grunnet stor tilstrømming av arbeidere til Sulitjelma var det store boligproblemer, men familien til Reidun flyttet inn i et 11-leilighetsbygg i Grønli i 1937 hvor ”Verket” var huseier. Huset ble på folkemunne kalt ”Storfjøsen”, men ble omgjort til bolig underveis. På den tiden var det Gruveselskapet som styrte det meste i Sulitjelma.

I krigstida var det tyske soldater som voktet gruveproduksjonen mot sabotasje. Malmutskipingen var svært viktig for tyskerne. Det var også en stor styrke tyske soldater som skulle hindre flukt til Sverige. Reidun kan godt huske at en av naboene, Trygve Jakobsen Jr., var grenselos og skjulte flyktninger i en egen hytte forut for videre transport over grensen til Sverige. Reidun fikk klar beskjed fra sine foreldre at dersom hun snakket til andre om denne trafikken så ville følgende være at hennes far ville bli skutt! Det var litt av en beskjed til en jentunge på 6-7 år.

Skoleveien.
Sin første skolevei fra Grønli til skolen i Charlotta gikk først ca 1,5km på skinnegangen til den smalsporete jernbanen til Glastunes. Videre med sykkel flere kilometer til skolen. Da vinteren nærmet seg streiket alle skoleungene i Grønli ca 1 uke for å få skoletog til skolestart. Det fikk de og ordningen varte helt til jernbanen ble nedlagt.
Etter skoleslutt ble ventetiden tilbrakt hos besteforeldre inntil hun kunne følge med arbeidstoget ”Bolsarn” tilbake til Grønli.

Barneår.
Reidun minnes tidlig barndom som en lykkelig tid i Grønli. Hun kan huske at de voksne hadde potet og grønnsakshage, men at det også var tobakksplanter der som ble godt passet på.
Det var en stor ungeflokk som bodde under samme tak og de hadde full utfoldelse i trapper og ganger. Der hadde barna mye moro.
I 1947 ble det familieforøkelse som medførte at familien flyttet til Gladstunes hvor de fikk leilighet med 2 soverom.

Ungdomsår.
Etter folkeskolen fortsatte Reidun på stedets realskole som var 3-årig med eksamensrett. Skikken på stedet tilsa at når en var konfirmert var det vanlig at ungdommen deltok på offentlige dansetilstelninger.

Televerket.
I 1954 kom Reidun til Bodø og begynte på Grunnkurs/telefon. Etter fullført kurs fikk hun ikke tilsetting, men ble tilbudt ekstravakter og tilsvarende liten betaling. Etter ca 6 måneder som ”løsarbeider” ble hun beordret til Tonnes telestasjon hvor det straks ble regulær vakttjeneste og etter noen måneder også fast ansettelse. Reidun trivdes godt på Tonnes. Det var et godt kollegialt forhold og der traff hun også sin tilkommende ektefelle, Magnus.

Etter flere permisjonssøknader fikk hun gjennomført 6 måneders husmorskole på Mo i Rana.
Reidun kom tilbake til Bodø rikstelefon i 1961. Det ble bryllup og familieøkning og etter barn nr 2 søkte Reidun videre svangerskapspermisjon som ble avslått.  Hun så seg dermed nødt til å si opp jobben i  Televerket. Etter ca 5 år som hjemmeværende søkte hun seg tilbake som irregulær reserve i 1970 for å styrke famlieøkonomien. Resultatet ble utmelding av Statens pensjonskasse og vaktavlønning.

Sparebanken, Nordland.
I 1978 sluttet Reidun i Televerket og begynte i den lokale Sparebanken, først på sentralbordet, senere på eiendomsavdelingen hvor hun likte seg svært godt og gjennomførte Handelskolen på kveldstid. Etter at eiendomsavdelingen ble nedlagt fikk Reidun begynne i bankens depotavdeling hvor hun var til hun førtidspensjonerte seg i 1999.

Pensjonisten. Reidun er aktiv medlem i 2 pensjonistforeninger: Telepensjonistene og pensjonistforeningen til Sparebanken Nordnorge, Bodø og trives godt sammen med tidligere kollegaer. Sammen med sin ektefelle, Magnus, har de reist mye, mest i  Norge/Norden. Ved Soløyvatnet har de en gammel hytte som Magnus hadde mye restaureringsarbeid med og som ble flittig benyttet. Det ble også noe fisking og bærplukking der.  Magnus gikk dessverre bort siste høst etter en tids sykdom. Reidun har en stor familie som ofte kommer på besøk og/eller er på gjennomreise og som blir tatt godt imot.

Hobbies.
Reidun er en stor-strikker. Hun har nettopp ferdigstillet mange  eksemplarer av Nordlandskofta og Mariusgenser til nærmeste familie.
Ved besøket hos Reidun observerte vi flere flotte malerier som hun noe motvillig måtte innrømme at hun hadde malt selv, men denne hobbyen var satt litt på vent for nå gjelder det slektsforskning for ”alle penga.”  Hun er selvfølgelig medlem av DIS/Norge og får mange gode tips og opplæring der. Nå står oppgaven med å kvalitetssikre alle opplysningene hun ha hentet inn og sånt blir det slektsbok av!

Reidun er en trivelig dame med et herlig pågangsmot med mange spennende prosjekter som bidrar til at hun ser fremtiden lyst i møte.

Nedenfor kan du se noen av Reiduns malerier (ved å klikke på bildene blir de større).

 

22.04.2014/Akd