Bjørg Klyve åpnet møtet og kunne fortelle at både leder, nestleder og sekretær måtte melde fortall til dagens medlemsmøte. Derfor måtte den formelle delen av medlemsmøtet med gjennomgang av referater og foreningssaker utsettes til neste møte.

Før hun overlot ansvaret til dagens foredragsholder, kom hun med en rettelse til vårens turprogram: Turen til Blaafarveverket var annonsert å bli 15. mai. Nå blir det IKKE denne dagen, men derimot onsdag 5. juni.

Deretter ga hun ordet til Even Saugstad som hadde lovet å fortelle fra sin bok, «Byoriginaler i Oslo», som kom ut i 2008. Og det ble et fengende foredrag hvor forsamlingen kunne nikke gjenkjennende til den ene etter den andre av byens originaler:

«Luse-Frants» (Fridtjof Kristiansen) levde av å gå rundt med kjerra si og samle metall, skrap, flasker og lignende. Dette solgte han videre til skraphandlere. En dag traff han på noen kommunale arbeidere som restaurerte trikkeskinnene. De hadde mye jernskrap de ville bli kvitt. Luse-Franz dro fram lommeboka for å kjøpe, men arbeiderne ville gi bort skrapet. Da sa Luse-Franz at han ikke tok imot almisser, han var en forretningsmann. Kunne de ikke ta imot penger, kunne det være det samme. Han tippet skrapet av kjerra og gikk videre. I dag står kjerra hans på Oslo Bymuseum. Enkelte trodde at han var full av lus, derav tilnavnet Luse-Frants, mens andre mente at det ikke var tilfelle. Sannsynligvis hadde han en nervesykdom som gjorde at han stadig hufset og ristet på seg, som om han klødde. Hvis du hadde fortalt han at kjerra hans ville komme på Bymuséet, og han selv udødeliggjort i en vise av Lillebjørn Nilsen, ville han fnyst av deg. Da han kom på sykehus mot slutten av livet, ville han selv betale for kost og losji. Luse-Franz nektet også å ta imot alderspensjon.

«Homansbyens Dronning» (Astrid Christensen) var en underlig dame som var omspunnet av mystikk. Hun spankulerte rundt i Oslo, alltid i elegante, overdådige antrekk, gjerne rosa klær, svære hatter og kraftig sminket. Hun var utdannet danserinne.

«Sving Deg» (Karl Rognstad) var egentlig fra Elverum og livnærte seg som bakgårdssanger. Han vanket ofte sammen med Dragutta på Youngstorget, dette er behørlig dokumentert av Simon Flem Devold, som da var Oslo-korrespondent for Sunnmørsposten.

«Advokat Hermansen», Baronen fra Bøler, er kanskje den best kjente av Oslos byoriginaler. Han turnet på T-banen, og fikk kostymer fra teatre og drev nærmest sitt eget gateteater. Den tidligere forretningsadvokaten kledte seg ut som sjørøver, cowboy, sjeik og mye annet for å få oppmerksomhet. Hermansen hadde også et særegent forhold til penger. Kontingenten til advokatforeningen betalte han alltid i romjula. Han var livredd for å betale for tidlig, i tilfelle han døde på slutten av året.

Einar Olsen, som på folkemunne gikk under det spanskklingende navnet «El Jukan». Han var av teaterslekt og fakir, og ble lagt merke til på grunn av sine noe eksentriske opptredener, der han sang, som oftest i bar overkropp. Han ble faktisk erklært sinnsjuk, men ble senere frikjent og fikk erstatning. Han hadde mange venner, blant annet statsminister Trygve Bratteli.

«Snipp-Møller» (Albert Martinius Møller) var en kunstnerisk musiker fra Oslo som også regnes som en av byens byoriginaler, den eneste som noengang har fått en vei oppkalt etter seg. Han hadde hytte «langt ute på landet», så langt som helt ute på Oppsal. Og det er der vi finner Snipp-Møllers vei.

Aagot Hanshaugen, også kjent som bare «ho’ Aagot», var kjent som en liten dame med et stort sinn. På sine eldre dager gikk hun rundt i byen med damesykkel, og senere med rullator. Hun var offer for det grusomme inngrepet lobotomi, og ble etter hvert veldig krokete i ryggen der hun gikk og samlet inn penger i et pappkrus.

Renald «Ray» Antoinette har spilt i britisk militærorkester i mange år før han ble solofiolinist på Den Norske Opera. Men han fant seg ikk til rette der, og brøt derfor med orkesteret etter kun ett år og begynte å livnære seg som gatemusiker i Oslo. Senere flyttet han til Fredrikstad, hvor han fortsatt er et friskt innslag i bybildet.

Av de seneste byoriginalene tok Saugstad fram duoen Pål Jensen og Ole Kopreitan. Begge de to har gjort seg bemerket som buttonsselgere med politisk budskap på Karl Johan. Og begge to har god bakgrunn og utdannelse i form av universitetsgrader.

Alle disse personene kan vi lese om i boken til Saugstad. Boken er imidlertid utsolgt, og derfor passer det bra at han har planer om å komme med nytt opplag nå til høsten, hvor han vil supplere med nye opplysninger.

Etter foredraget var det middagservering, hvor Den Sorte Gryte stod på menen, med ris og frisk salat til.

Og etter middagen var det kaffe og kaker, og loddsalg som vanlig.

Til slutt minnet Bjørg alle frammøtte om de neste sammenkomstene: Først er det Treffen tirsdag 12. mars. Deretter blir det medlemsmøte tirsdag 26. mars hvor «Seniordanserne» vil underholde. Deretter takket hun for møtet, og ønsket alle vel hjem.

Nedenfor noen glimt fra møtet: