Telehistorie fra Larvik.

 

Til Larvik kom telefonen så tidlig som 1883, bare 7 år etter Graham Bell hadde gjort sin oppfinnelse. Tjenesten ble startet opp under det private selskap Laurvig Telefonforening.

Først etter at Laurvig Telefonselskab ble stiftet i 1892 ble det satt fart i linjeutbyggingen med bygdene omkring og også frem til Kongsberg. I 1931 startet automatiseringen i Larvik by og etter hvert også sentralene i omegn. I 1956 overtok staten Telefonselskapet, automatiseringen fortsatte, men det tok sin tid, og først i 1981 ble Kvelde som siste manuelle sentral automatisert.

 

Av den grunn tok vi turen til Kvelde hvor vi fikk møte stasjonsholder for Kvelde sentral Gudrun Kjølnes. Gudrun som er født i 1929 fortalte oss at allerede som barn fattet hun interesse for det som foregikk på Kvelde sentral, da hennes foreldre ofte var på besøk i det huset sentralen var plassert og Gudrun var med, der fikk hun lov til å se på de som ekspederte  samtalene.

Da Gudrun var 16 år og krigen endte 8 mai 1945 ble Gudrun ringt etter og spurt om hun kunne være med nattevakten den natten som en ekstra sikkerhet, dette sa hun ja til. Senere på året ble hun spurt om å begynne å arbeide i sentralen og Gudrun var ikke sen om å takke ja.

For å komme til jobb, var det enten å ta beina fatt, sykle eller sparke i all slag vær, og noen ganger om vinteren hvor det ennå ikke var brøytet på alle veier kunne det være en utfordring å komme seg på jobb.

Det ble mange år i tjenesten og mye har hun opplevd i den jobben, sentralen var jo et ”privat” sentralbord for hele bygda og de på sentralen hadde god oversikt over sine abonnenter. De fikk inn beskjed om at i morgen var den eller den ikke hjemme, så dersom noen ringte å skulle ha tak i dem fikk de beskjed.

Systemet var også slik at det kunne være opptil fire abonnenter på samme linje, da var det antall ring som fortalt hvem som skulle ha samtalen, ett til fire ring.

Sentralen formidlet også telegrammer, men på grunn av sentralens størrelse hadde de ikke egen budtjeneste, så de som jobbet der tok seg av dette på forskjellig vis, enten tok med telegrammer selv etter jobb, eller ringt mottaker slik at de kunne hente selv.

Sentralen var også et viktig sted ved melding av brann, sykdom og barnefødsler, og skjedde noe slikt om helgene hvor bemanningen var minimal, kunne det bli hektisk, da for eksempel brannmannskap kanskje måtte kontaktes en etter en.

Det var også de på sentralen som førte ”regnskap” over forbruk og etter kl 21 på kvelden måtte det noteres ekstra gebyr.

Gudrun har ikke angret en dag på beslutningen om å begynne på Kvelde sentral, og hun ble etter hvert stasjonsholder på sentralen hvor de var 12 ansatte da det ble satt strek i 1981.

Gudrun valgte å fortsette i Televerket etter at Kvelde sentral ble automatisert, men måtte nå pendle til Sandefjord hvor hun hadde kontortjeneste frem til 1991. Gudrun som ble enke for tre år siden solgte huset, og bor nå i en hyggelig leilighet i Kvelde med mulighet for felles aktiviteter med andre beboere som bespisning og underholdning. Vi takker Gudrun for at hun tok seg tid til å ta imot oss.

 

Per Michael Elshaug

Asbjørg Holt Samuelsen.