I gamledager hadde vi manuelle lokal/rikstelefonsentraler – ofte kombinert med en telegrafekspedisjon i en liten krok av ekspedisjonslokalet. Slik var det på Fagernes i 1951. Administrasjonsområdet ble kaldt for «kontrollkrets», hvor det var en Telegrafbestyrer med sin «stedfortreder» som regjerte.

Sentraldamene var «sentrale» i dobbelt forstand; lege – dyrlege og drosjesjåføren(e) ga beskjed om hvor de var å treffe når de var ute på tokt – og «damene» på sentralen visste å gi beskjed når det var aktuelt for nye trengende ! Funksjonene ved sentralen innebar et betydelig ansvar, og det var ofte slik at de som betjente disse måtte være varsomme i sosialt samvær med andre. De visste for mye !!

I tillegg til å erindre mange andre hyggelige ting fra disse årene, og senere år – var dette et tema for oss «gamle» gode kollegene.

Bjørn begrunnet litt av årsaken til besøket, og avsluttet med at Valdres med sin vakre natur, trivelige dialekt med ditto gjennomført hyggelige folk hadde satt et preg på livet i en periode på hele 62 år.

Fagernes har i senere år gjennomgått en vesentlig teleteknisk strukturendring – i likhet med mange ande steder.

En godt oppbygd opplysningssentral, montørbase med mange ansatte har sett dagens lys og er borte.

Men samholdet i  pensjonistforeningen består – og det er koselig å mimre om den tida vi var unge – og de fleste ting var en stor glede. Men vi lærer etter hvert at det å tilpasse seg tidligere selvfølgeligheter – som nå ikke lenger er selvfølgelige – også går an;  om enn noe strevsomt av og til.

Selvsagt ble det spist godt tilpasset eget ønske – og utloddinga av en flaske rødvin falt i vinnerens gode smak !

Takk for en fint møte !