Hvordan går det i lokalforeningene?

Mette Hummelvoll oppsummerer her hovedinntrykkene fra en spørreundersøkelse i lokalforeningene.

Hver gang vi møtes, har vi det bra

sier Halfdan Sivertsen i en populær sang.  Kanskje man burde synge denne ofte på lokalforeningens arrangementer, for er det noe som er felles for alle rundt omkring i landet, er det nettopp hyggen ved å kunne være sammen med tidligere kolleger. På medlemsmøter, reiser, bedriftsbesøk, kulturtiltak, kafesamlinger, julebord –  her kunne vi liste opp mange flere aktiviteter som er i gang i lokal regi.

Landsstyret vedtok 29. august å følge opp utviklingen i lokallagene gjennom telefonsamtaler med lokallagsledere et par ganger i året. Lokalforeningene ble fordelt mellom landsstyrets medlemmer, og en grov oppsummering av de samtaler som så langt er avholdt, viser et i hovedsak todelt bilde av situasjonen landet rundt.

Større lag med fortsatt telenoraktivitet i området klarer seg bra selv om man også her selvsagt merker alderens uunngåelige innflytelse.

Mindre lokallag med liten/ingen mulighet for nyrekruttering, med høy snittalder og lange reiseavstander sliter mest. Et par lokalforeninger har dessverre i år sett seg nødt til å legge ned virksomheten – først og fremst fordi det er vanskelig å finne tillitsvalgte som kan holde skuta flytende.

Lagenes økonomi synes jevnt over bra. Det er utlodning på møter og stor grad av egenbetaling på turer. Og det er imponerende og morsomt å høre om de mange kreative ildsjeler som utrettelig jobber for det felles beste og for at telenorpensjonister fortsatt kan møtes og ha det bra sammen.