«Jorda rundt i Oslo» på siste medlemsmøte

«Jorda rundt i Oslo» på siste medlemsmøte

40 medlemmer hadde møtt opp til medlemsmøte tirsdag 24. april, kanskje mest spent på å få med seg foredraget med Leif Gjerland om bakgrunnen for de mange "internasjonale" stedsnavnene i Oslo.

Leif ønsket alle velkommen og leste opp sakslisten.
Unni leste referat fra siste medlemsmøte 27. februar, hvor Bente Brønmo underholdt oss med sang. Det var ingen merknader til referatet.
Leif leste så opp to takkekort fra medlemmer som hadde fått oppmerksomhet fra foreningen.

Neste punkt på dagsorden var Foreningssaker. Her kunne Leif opplyse at 5 medlemmer hadde meldt seg på til datakurs. Vi får subsidier fra Forbundet for dette kurset, og Leif ønsket tilbakemelding om ønsket vanskelighetssgrad fra de som har meldt seg på (nybegynner/viderekommen/ekspert).
Leif har vært på ledersamling i regi av Forbundet 10. og 11. april. Hovedtema her var velferdsteknologi, handlingsprogram og krav til trygdeoppgjøret i statsbudsjettet.

Unni orienterte så om kommende turer: Dagstur til Finnskogen 2. juni, og Reketur 25. juli.

Dagens kåsør

Dagens tema var «Jorda rundt i Oslo» ved kåsør og tidligere lærer, Leif Gjerland. Foredraget bygger på hans nyeste bok “Oslonavn”, og han tok oss med på en gratis rundreise i opprinnelsen til Oslos mangfoldige verden av geografiske navn, som for eksempel Nordpolen og Cuba. Han tok utgangspunkt i det stedet der vi oppholdt oss nettopp nå denne ettermiddagen. Her lå det opprinnelig en gård som fikk navnet «O» ettersom den lå ved en elv. «O» var nemlig det norrøne ordet for elv (fortsatt brukes betegnelsen «å» for elv noen steder). Da denne gården i sin tid ble delt, ble de to gårdene kalt for henholdsvis «Store O» og «Lille O». Dette ble i sin tid til «Storo» og «Lillo» .

Hovedøya fikk sitt navn etter at det steg som et hode opp av vannet etter istiden, og ble derfor kalt «Hodeøya», eller på norrønt «Hovudøen» etter norrønt «hovud» som betyr høyde, hode. Videre fikk vi opprinnelsen til stedsnavnene «Alna» («albuelva»), «Nordpolen» (langt nord i Kristiania), «Nordishavet» i Iladalen (Nord Ismagasin drev produksjon av is), «Grønland» og «Grønlandsleiret» i Gamlebyen. Ved Sandvika ligger en liten øy som har fått navnet «Dannmark» ,  og Ekebergsleetta het opprinnelig «Svenskesletta» etter husmannsplassen «Svenskestua» . På Hovseter finner vi «England» , og ved siden av ligger «London» . På Torshov finner vi «Frankrike» («Franker’n» brukes ennå), og ved siden av «Italia» . Fortsatt arrangeres det «landskamper» mellom Frankrike og Italia på Torshov. «Aten» finner vi bak Stortinget, og «Akropolis» på Hammersborg (der Deichmanske bibliotek ble bygget). På Torshov finner vi også «Afrika» , og på Bjølsen har vi «Japan» . Og på Grünerløkka finner vi «Cuba» og «New York» .

Servering av lammegryte

På Ruseløkka fantes i sin tid «Algier» , «Tunis» og «Tripolis» – også kalt «Røverstatene» .  Navnet er henta fra de nordafrikanske «røverstatene»  som drev piratvirksomhet i Middelhavet, og ble gitt til området på grunn av slummen og de mer eller mindre lovløse tilstandene som herska der. Da Kongen (Oscar II) mente at denne slummen lå ubehagelig nær Slottet, fikk Generalkonsul Peter Petersen («pyntelige Peter») revet hele slummen og bygd et nytt, stort luksuskompleks, «Petersborg» . Dette skiftet senere navn til «Victoria Terrasse» etter en svensk prinsesse.

På Torshov fantes en husmannsplass som ble kalt «Jerusalem» . Der ble det satt opp en mølle som fikk navnet «Jerusalem Mølle» , som senere ble til Lilleborg Fabrikker. Av andre religiøse navn finner vi blant annet «Israel» på Sagene og «Jeriko» på Lindeberg.

Etter dette interessante foredraget fikk vi anledning til å kjøpe bøkene som Leif Gjerland har skrevet om disse temaene, «Oslonavn» og «Navn i Oslo» .

Etter foredraget var det servering av lammegryte fra Gunnar Ruud catering, og kaffe og kaker.
Og loddsalg helt til slutt.

Leif takket for møtet og minnet om neste Treffen 8. mai. Han ønsket så alle vel hjem.

Nedenfor ser du noen glimt fra dette møtet: