Pensjonisthjelperne på Hamar

Pensjonisthjelperne på Hamar

Det er lysten til å gjøre en hjelpende innsats for pensjonister som driver de fem damene på Hamar. Selv om også de har blitt pensjonister etter et langt yrkesliv i Telenor, er engasjementet fortsatt til stede i rikt monn.

Gunhild Skoglund:

Vi finner dem ved telefonen på Pensjonisthjelpen i Hamar.
Ikke alle fem samtidig, de har hver sin faste dag med noen ukers mellomrom. – Torsdagen er min, sier Anne Marie Bratterud Andersen. Hun legger til at de bytter innbyrdes hvis behov. Damene er opptatt med mye annet må vite.
Formidlingssentral
Pensjonisthjelpen er en formidlingssentral hvor alders- og uførepensjonister kan be om hjelp til de fleste små oppdrag, fra å skifte lyspærer til maling og snekring. Den drives av åtte pensjonistforeninger i Hamar og har eget styre. Medlemmene i hver forening sitter telefonvakt i tur og orden. Sentralen er åpen på hverdager fra kl. 10:00 til 13:00, og de fem telepensjonistene deler sin uke mellom seg.
Astrid Helgemo forteller at trafikken varierer etter årstider, vær og føre. Det topper seg gjerne ved behov for gressklipp, snømåking og raking.
– Telefonvaktene fra de åtte foreningene utførte til sammen cirka 850 frivillige timer i 2015, sier hun og forklarer at de om lag 70 hjelperne som ble kontaktet utførte i sum 339 oppdrag.
Stor sentral
Nærmere hundre hjelpere står i dag på ”lønningslista”. Lønna er egentlig symbolsk, den som får hjelp betaler 125 kroner timen. Telefonvaktene sitter gratis. Her må alle lister være oppdaterte til enhver tid. Astrid utropes som vaktsjef av de andre, hun setter nemlig opp vaktlister for hele året. Hun har god erfaring etter å ha jobbet ved Pensjonisthjelpen siden 2005.
Den virkelige senioren er Aud Bekkevold. Hun har holdt det gående i 17 – 18 år, og har ikke tenkt å gi seg før hun må, eller ikke kan ”bruke beina” som hun selv sier. Latteren sitter løst. De andre kommer med godlynte antydninger om at det i sommer ble installert trappeheis i bygget, sponset av Gjensidigstiftelsen. Pensjonisthjelpen holder nemlig hus i andre etasje i et gammelt bygg.
Samlokalisert med Frivilligsentralen
Sammen med Anni Marit Fadnes, som ikke var til stede under møtet med Telepensjonisten, begynte Aud, Astrid og Anne Marie da de sluttet å jobbe. Anne Lise Sæther derimot påstår at hun gikk hjemme og sløvet et par år før hun sa ja til å bli med. Alle har nå svart telefonen i minst ti år.
– Hvorfor begynte dere her?
Svaret er samstemt og enkelt: – Vi ble spurt og sa ja. Vi blir kjent med det frivillige arbeidet, og det er fint å kunne hjelpe folk. Det er dessuten sosialt fordi vi har kontor sammen med Frivilligsentralen.
Mange kommer innom, og grupper leier møterom her. I rolige stunder hjelper vi Frivilligsentralen med små oppgaver. – En må jo fylle tida med noe, legger Aud til, uten at det virker som om hun har fritidsproblemer.
Takk fra ordfører
Pensjonisthjelpen blir satt stor pris på av de som får hjelp. I tillegg takker byens ordfører for innsatsen ved å invitere til årlig sammenkomst med kaffe og underholdning.
Frivilligsentralen inviterer også Pensjonisthjelpen til en felles tur hvert år, denne gangen på Oslofjorden.
– Har dere ekstra god kontakt med hverandre fordi dere deler jobben her?
De forteller at dette er bygget hvor Televerket holdt til før de samlokaliserte Telenor-kontorene på Sælid utenfor byen. Aud jobbet på abonnementskontoret med samtaleavgifter, Astrid jobbet med lønn- og personal for Telenor Nett og Anne Marie og Anne Lise jobbet på Kundeservice Privat. Med andre ord god erfaring i kundebehandling.
– Vi er tilbake i de samme lokalene på ”våre” kontorer, og det gjør det ekstra hyggelig å jobbe her. Ringen er sluttet, konkluderer Anne Lise.