SAN- TPS Vårt første medlemsmøte i nye lokaler på Kurbadet 3 mai.

SAN- TPS Vårt første medlemsmøte i nye lokaler på Kurbadet 3 mai.

Telepensjonistene I Sandefjord TPS møtte opp i Solskinn, og til nye møtelokaler på kurbadet I Sandefjord.

Tirsdag 3 mai 2016 i nye møtelokaler for oss, stilte Svein Ingebretsen i kurbadet venner opp og ønsket Telepensjonistene i Sandefjord velkommen som nye leietaker og fortalte litt om kurbadet historie.

HISTORIEN OM KURBADET

Badets stifter, dr. Heinrich Arnold Thaulow (født 1808 i Schleswig) kom til Sandefjord som stedets første lege i 1834. Energisk og fremsynt som han var, så han straks hvilke gode naturbetingelser som fantes. Vannet i ladestedets brønner smakte og luktet av svovelvann, og i fjorden var det sjøvann med høyt og konstant saltinnhold. Dr. Thaulow forstod betydningen av svovelvannet som senere ble benyttet både til bad og drikke i behandlingen.

1. august 1837 ble Sandefjords Bad åpnet for publikum. Gytjen ble først importert fra Strømstad, senere fant man gytje rett nedenfor Kurbadet. Arbeidskraften kom også fra Bohuslån. I begynnelsen var de sesongarbeidere og dro tibake hver høst, men etter hvert bosatte flere seg i Sandefjord. Det første bygget var enkelt og inneholdt 8 bade- og påkledningsrom og russisk dampbad. Dr. Thaulow hadde tegnet en staselig bygning i klassisk stil med gavl og søyleveranda midt på. Denne var først tenkt lagt på Hjertnesstranden, innenfor Strømbadet (dr. Thaulows arkiv på Modum). De første årene var Sandefjords befolkning positive til Badet og hjalp gratis til med muring og oppfylling av ca. 7 mål av strandområdet som skulle innvinnes til park. Badet ble etter hvert en viktig faktor i Sandefjords økonomi og bevirket til bedret postgang og kommunikasjon. 8 år etter Badets opprettelse (1845) fikk stedet bystatus og hadde da 794 innbyggere.

Dr Thaulow flyttet til Modum i 1839, hvor han senere opprettet Modum Bad, men kom tilbake hvert år som badegjest. Dr. J. T. Ebbesen var badets lege frem til 1875, da Thaulow igjen overtok etter å ha kjøpt opp aksjer gjennom stråmenn. Han ansatte sin svigersønn C. A. Knudsen som ny badelege. Fra 1842 var det nesten alltid bademusikk, og et piano ble anskaffet. l 1924 innlemmet man Christopher Hvidts have og park som ny Badepark for gjestene. Peder Søebergs herskapsgård ble kjøpt og utvidet med spisesal og festlokale (senere Folkets Hus og «Kinoteateret», revet 1964). Grunnen syd for denne sosietetsbygningen ble innkjøpt i 1858, anlagt som park og «Hvidteparken» solgt til kommunen. 11862 bygget man paviljong over svovelbrønnen inne på kurbadområdet. Her hadde gjestene sine glass med navn. Det ble bygget en «vandreplan» med tak slik at gjestene kunne gå tørrskodd i regnvær.

Kurbadet ble gjennom årene stadig påbygget og utvidet med flere baderom og ulike spesialrom. Kravet om bedre komfort og mer moderne bygninger gjorde at Kurbadet etter sesongslutt 1889 ble revet og gjenoppbygget til sesongåpning juni 1899 i sin nåværende form. Drakestilen ga Kurbadet et nasjonalt særpreg som særlig begeistret de mange utenlandske badegjestene. Gjenoppdagelsen av stavkirkene og studier av den nordiske dyreornamentikken — og spesielt for Sandefjord, funnet av Gogstadskipet — gjorde at man ønsket å gi bygningene et preg basert på nasjonale tradisjoner. I en notis i avisen «Vestfold» 20. juni 1899 står å lese at i tillegg til lyse og vennlige baderom og gytjestuer har man fått eget rom for røntgenapparat, elektriske bad, kullsyrebad og dusjapparat.

Sosietetsbygningen inneholdt fest/teatersal, selskapsrom, biljardrom, spisesal kjøkkenavdeling og i annen etasje ble rom leid ut til badegjester. Bygningene ble revet i årene 1956-59 for å gi plass for Park Hotel. Badet nådde sin storhetstid rett etter århundreskiftet med en topp i 1917 med 1300 badegjester og var blitt et av de mest besøkte bad i Nordeuropa. Badesesongen var fra 1. juni til 30. august. Badegjestene levde nok i sin egen verden, men tross det er det åpenbart at Badet har hatt stor betydning for byens befolkning. Badet sysselsatte mange mennesker, bare badebetjeningen alene utgjorde mer enn 60 personer (1912). Flere hadde sikre inntekter ved å leie ut rom til badegjester. (Dette ble administrert av Badets utleiebyrå.) Dette fordret at hus og have ble holdt i god stand. Byens innbyggere hadde i mange år adgang til å overvære Badets kulturarrangementer. I nasjonal sammenheng må Kurbadets anlegg sees som eksempel på utviklingen innen vårt lands helse- og sosialvesen i forrige århundre.

Våren 1979 besluttet Sandefjord kommune å gjøre en tilstandsundersøkelse som skulle legges til grunn for beslutning om bevaring eller riving. En rekke institusjoner og personer ga sin støtte for bevaring, blant disse Riksantikvaren, Norsk Kulturråd, Fylkeskonservator, museer, historielag og andre kulturforeninger (som ga uttrykk for ønske om å bruke et rehabilitert Kurbad) og Kurbadets Venner (stiftet 19. mars 1981).