Sommertur til Ergan i Bud og til Kårvåg.

Sommertur til Ergan i Bud og til Kårvåg.

Sommertur med Telepensjonistene i Molde til ERGAN i Bud og til Kårvåg, den 17. juni 2013.

Sommertur med Telepensjonistene i Molde til ERGAN i Bud og Kårvåg, den 17. juni 2013.

Tornes Turbusser startet fra bussholdeplassen i Molde kl. 11 i strålende sommervær uten for mye sol. Her gikk turen gjennom en alle’ av blomstrende Rosehagetorn, forbi det hvite kulturhuset Plassen, Aker stadion og det majestetiske hotell Seilet med Bjørnsonshuset. Ikke fritt for at enkelte Moldensere måtte frem med sine lommeduker. Bussen kjørte vestover og hentet en forventningsfull herre på Kvam og ei like forventningsfull dame i Mordalsvågen. Så gikk ferden nordover langs det vakre Julsundet og inn i styrtrike Aukra kommune. Her steg nok to forventningsfulle personer på og litt senere, etter å ha kommet til Fræna kommune, tok vi, i Sandsbukta, på vår siste reisende. I alt var vi 29 personer pluss sjåfør.

Tornes Turbusser er et rullende leksikon. Sjåføren er den fødte guide og hjemmehørende i Romsdal. Det som han ikke vet om Romsdal og Nordmøre er trolig ikke verdt å vite. Jeg tar ikke mål av meg til å referere alt her. Vi passerte Elnesvågen med USA’s største Jarlsberg ost leverandør, Tine meierier, avdeling Elnesvågen. Her ligger bedriften Hustad Marmor som er en av verdens største leverandører av marmor til glanset papir. På veien passerte vi også fiskerihavnen Harøysund og etter hvert var vi framme i Bud. Det største fiskeværet i Sør-Norge. Her parkerte Bussen ved ERGAN kystfort. Ergan ble utvidet med nybygd museum som ble åpnet 1. juni i år. Et moderne datainformasjonssenter som viser alt om nærområdet Hustadvika over og under vann. En kort film fortalte om Norges største naturkatastrofe for et par 10 tusentalls år siden. Raset i kanten på egga med påfølgende tsunami som utslettet alt langs vestkysten av Norge. Filmen gav også en kort innføring i gassproduksjonen i samme område som har ilandføring i Nyhamna på Gossen (Aukra).

ERGAN kystfort ble bygd under den tyske okkupasjonen (1941-45). Her var ca. 350 tyske soldater, men det ble ikke utført krigshandlinger herfra. Etter okkupasjonen ble fortet brent av lokalbefolkningen. Nå er fortet under oppbygging igjen. Det var krigsfanger fra Polen og Russland som bygde fortet sammen med tyskerne. Noen av disse ble også drept etter rømmingsforsøk. Les gjerne utfyllende historie.

Bud er også åstedet for det siste riksrådet i det katolske Norge, år 1533, under ledelse av formann i rådet erkebiskop Olav Engelbrechtson. I dette møtet ble Norges historie for de neste 400 årene beseglet basert på de vedtak eller rettere sagt mangel på vedtak som ble fattet her. Til minne om dette er det reist en bauta på toppen av Ergan, se bildet.

Etter omvisningen på fortet gikk turen til Bryggen i Bud hvor vi ble servert middag. Du salige gourmet her fikk smaksløkene kjørt seg. Vi fikk servert en fiskebuffet som vi sjelden kommer til å glemme. To typer fiskeball (blandaball og fiskeball), laks a’la sommerfuglvinger, fiskesuppe etter hemmelig resept (trolig den beste som lages i Norge) og for ikke å glemme «Gammelsaltet sei». Alt servert med dertil hørende tilbehør. Kokk og eier, iført hvite kokkeklær og svart blankskjermet lue, kunne fortelle at seien hadde tilbrakt 5 år i saltet tilstand i forseglet tønne, ubløgget, sammen med rødåte i rikelig monn. Vår kjente og kjære kokkeekspert Ingrid Espelid Hovig hadde bedømt og beskrevet smaken og velsignet produktet ved et tidligere besøk. Smaken må bare oppleves, den var hinsides en hver beskrivelse, kjempegod. For de ikke fiskespisende ble det tilbudt svinestek og pølser med surkål. Etterpå kunne vi besøke et rikt dessertbord og i tillegg fikk vi kaffe.

Så gikk ferden nordover langs kysten mot Hustad, Farstad og Vevang. Vi fikk en inngående orientering om hva som rørte seg i dette området: Fengselet på Hustad og dets opprinnelse. Her står også støtta til minne om kong Øystein som døde her. Flere kilometer kyst sti finnes langs stranda på Farstad. Fræna er også den største jordbrukskommunen i Møre og Romsdal. Etter 40 minutters kjøring kom vi til Vevang og her tok vi til venstre og så bar det ut over Atlanterhavsveien, som er merket som nasjonal turistvei. En mektig opplevelse selv for oss som har ferdes her før. Hustadvika viste seg fra sin blide og beste side, et stille og glitrende hav. Langs veien sto flere titalls fiskere som prøvde fiskelykken fra fiskebroene og bergene. Det vrimlet av sjøfugl som duppet i de makelige dønningene og sang av full hals til naturens pris. Vi kan lett forstå at folk stadig vender tilbake hit og at det her er lett å bli forelsket i vår alles kjære moder Norge.

Etter noen opplevelsesrike minutter over veifyllinger mellom holmer og skjær, over arkitektoniske mesterverk av noen broer, så kom vi til Averøya som, i følge guiden vår, er et Norge i miniatyr. Et vidunderlig vakkert landskap møtte oss her. Vi kjørte første vei til venstre og stoppet ved Bjartmars kro. Huset er 33 % av ei Trønderlån som er flyttet hit fra Malm i Trøndelag. Eieren, ei meget hyggelig og blid dame fra Nederland, ønsket oss velkommen og serverte oss kaffe og eplekake med is. Vi følte oss hjemme i denne spesielle atmosfæren med utsikt over øyriket og Atlanterhavsveien.

Så gikk turen tilbake over Atlanterhavsveien i retning Molde. Vi kjørte gjennom Eide kommune som huser 3 gigantiske marmorbrudd. Et av dem på Nås har spesialisert seg med et tilbud til reisende som kalles «Bergtatt». Det er en båttur inne i fjellet med dertil hørende restaurantbesøk i en flott dekorert marmorgrotte.

Så gikk veien gjennom Tusten-tunellen, som blir bompengefri i 2014, tilbake til Molde. Det ble takket for turen av lederen i Telepensjonistenes styre og alle ble ønsket vel hjem.

Alt har en ende vet vi alle! Inntrykkene fra turen var mange og vi trenger nok mere tid for å fordøye opplevelsene og sortere bildene. Rammen rundt turen var den beste vi kunne ha ønsket oss. Så ble det avskjed med ønske om å treffes igjen til høsten!

 

Kåre Robert Eriksen