Kongens gate 21 (del 1)

Der Telegrafbygningen (Kongens gate 21) i dag ligger, lå tidligere den såkalte Mariboegården, en tre-etasjers bygning i empirestil, oppført for kjøpmann Ludvig Mariboe i 1810.

Ludvig Mariboe (1781–1841) var en dansk-norsk forretningsmann og politiker, født i København. Han kom til Norge i 1804, etter å ha fått tilbud fra Bernt Anker om stilling som sekretær ved Ankers Christiania-kontor og skjøtte hans utenlandskorrespondanse. Etter Ankers død i 1805 tok Mariboe til med egne forretninger og industrielle foretak. Fram til 1816 drev han handel med korn og trelast, og han var dessuten eier av papirfabrikk, kortfabrikk, jernverk, glassverk og et klesmanufaktur. På Snarøya drev han saueavl i stor stil.

Under krigsårene 1807-14 gjorde Mariboe en betydellig innsats for å skaffe landet korn. I 1808 opprettet han for egen regning et frivillig artillerikorps, og som sjef for dette deltok han i krigen mot Sverige. Han ga 12.000 riksdaler til det nystifta Selskabet for Norges Vel, og 4.000 riksdaler til Universitetet då det ble opprettet.

I 1811 overtok Mariboe Økern hovedgård  i Aker som han pusset opp. Hovedbygningen var et vakkert toetasjes hus i rokokkostil malt i en kostbar blåfarge. Huset hadde en hvelvet kjeller og en grunnflate på mer enn 600 kvadratmeter. Inventaret var kostbart, men ikke prangende. Mye var blitt kjøpt inn på Ludvigs mange reiser til København.
Mariboe hadde flere møller, og i 1812 overtok han Jerusalem papirmølle  ved Akerselva. Møllen ble nedlagt året etter og han opprettet da Lilleborg Klædesfabrik på samme stedet, en forløper til Lilleborg Sæbesyderi og Oliemølle som kom i 1833, og som igjen var forløper til det senere Lilleborg-konsernet.

Under krisen etter Napoleonskrigene og unionoppløsningen med Danmark gikk Mariboes firma fallitt, og i 1817 ga han opp forretningane sine etter å ha tapt nesten hele den store formuen sin. Han solgte Økern Gård og flyttet til Stockholm hvor han vart adjutant hos kong Karl XIII. I 1822 tok han avskjed frå krigstjeneste. Han bosatte seg da på gården Eid i Høland i Akershus, der han tidligere hadde et glassverk. Noen år senere flyttet han til Christiania, der han startet et boktrykkeri. Mariboe ga ut det liberale opposisjonsbladet Patrouillen 1824-32. I 1826 var opplaget 300 eksemplarer, det meste av det originale stoff ble skrevet av redaktøren selv. Fra 1827 ga bladet detaljerte referater fra møter i Stortinget, og etter hvert også fra den svenske riksdag. Særlig verdifull er gjengivelsen av de mange vitneavhørene etter Torgslaget 1829. Som en ny type politisk informasjonsorgan overgås Patrouillen i betydning bare av Morgenbladet. Dessverre mistet Mariboe interessen for bladet, og 1832 ble det lagt ned og trykkeriet solgt.

Ved valget i 1829 ble Mariboe valgt inn på Stortinget fra Christiania og tre år etter fra Akershus amt. I 1830 var han medlem av Lagtinget. På begge tingsamlingane var han medlem av valgkomiteen, fullmaktskomiteen og komiteen for gasjer, pensjoner, budsjett- og skattevesen. Han var Statsrevisor fra 1834-39. Han lyktes imidlertid ikke å bygge seg opp som en sentral politiker, og han ble mot slutten mer ansett som en forvirret møteplager.
Etter å ha mistet plassen på Stortinget prøvde Mariboe seg på en diplomatkarriere, men mislyktes. Han fikk psykiske problemer, og det siste året av sitt liv tilbrakte han på et hospital (les: sinnssykeanstalt) i Slesvig.

Mariboegården:
I 1810 – mens Ludvig Mariboe fortsatt var i sine velmaktsdager – fikk han oppført en stor tre-etasjers forretningsgård i empirestil i Christiania sentrum. Adressen var Prinsens gate 20. På den tiden bestod Christiania av bare lavhusbebyggelse, og Mariboegården – som gården ble kalt på folkemunne – var den første tre-etasjers bygning i Christiania sentrum (Kvadraturen), og i en periode var dette  således Christianias høyeste bygning!! Ludvig Mariboe bodde selv en tid her i 2. etasje, med grev Herman Wedel Jarlsberg som leieboer i 1. etasje.

I 1820 ble Mariboegården kjøpt opp av Staten til bruk som hovedbygning for Universitet. I tillegg til kontorer og forelesningssaler fungerte gården også som studentbolig. Blant annet bodde matematikeren Niels Henrik Abel her på en av hyblene i øverste etasje i årene 1821 til 1825. I bygget var også en utstillingssal for «Universitetets Samling av Nordiske Antiquiteter», begynnelsen til Universitetets oldsaksamling. Senere hadde også Nasjonalgalleriet tilhold her.

Mariboegården var også det første bygget som huset Universitetets Myntkabinett. I 1817 kjøpte professor Georg Sverdrup på vegne av Universitetet i Oslo 6.300 antikke greske og romerske mynter fra Det Kongelige Danske Møntkabinetts dublettsamling for 1.500 speciedaler. Den norske stat – vel å merke på fallittens rand – hadde bevilget inntil 2.000 speciedaler til myntkjøpet. Høsten 1835 var det klart for den første myntutstillingen i Norge. Hver mandag mellom kl. 11 og 13 kunne publikum besøke Mariboegården og se et utvalg av de 14.000 myntene og medaljene museet hadde.

Norges første universitet ble grunnlagt i 1811, og helt fram til 1939 var navnet Det Kongelige Fredriks Universitet, til ære for Fredrik IV av Danmark-Norge. I de første årene etter grunnleggelsen holdt Universitetet til i leide lokaler rundt i byen. I 1813 var det fire fakulteter, sju studenter og seks ansatte ved universitetet. Det er først og fremst fremtidige embetsmenn som utdannes. Det var først da Mariboegården ble innkjøpt i 1820 at Universitetet endelig kunne samle alle funksjonene i ett bygg. Mariboegården  fungerte som Universitetets hovedbygning fra 1820 og helt fram til 1852, da kunne de nye universitetsbygningene ved Karl Johans gate endelig tas i bruk.

Etter at Universitetet flyttet ut ble Mariboegården lokale for Revisjonsdepartementet, som tilsvarer dagens Riksrevisjon. Revisjonsdepartementet var de siste leieboere fram til at gården ble revet i 1917 for å skaffe tomt til Telegrafbygningen.

Så neste gang du er på pensjonisttreff i «Stua» i Kongens gate 21, tenk over at nettopp her på denne tomten lå en gang Universitetets hovedbygning. Og når du beveger deg rundt i 3. etasje dumper du kanskje over hybelen til Niels Henrik Abel?

Se tekst til bildene ved å klikk på bildene under: